Generalkapittel 14. oktober 2023
«Og håpet skuffer ikke, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den hellige ånd som han har gitt oss» (Rom 5:5)
I kraft av Den Hellige Ånd; la oss forbli trofaste til vår karisma og kongregasjonens åndelighet.
Den siste dagen av XXVI Generalkapitlet begynte med felles bønn kl 07:00, etterfulgt av høytidelig messe, feiret av Monsignor Paweł Malecha og p. Dawid Bendowski. En messeintensjon var; takk for lyset og nådegavene, som vi mottok under generalkapitlet. Bønn om Guds velsignelse for hver søster i kongregasjonen, og for gjennomføringen av direktivene fra XXVI Generalkapitlet. Den andre intensjonen var bønn for superior M. Krzysztofa Kosińska på hennes bursdagen. Monsignor Malecha, talte over dagens evangelium, (Lukas 11:27-28). Han tok med at kapittelet nærmer seg slutten,, og henvendte seg til kapittelsøstrene, med temaet; velsignelse og symbolikken i korset. Ved dette frelsestegnet, som uttrykker vår tro, er vi alle kalt til å vitne om vår kjærlighet til Gud og vår neste. Derfor skal hver velsignelse vi mottar, og hvert korsets, tegn styrke oss og støtte oss på veien til å leve Guds store kjærlighetsbud, til oss og vår neste: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første bud. Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv. På disse to bud hviler hele loven og profetene.»
Kl. 09.30 ble kapitelsøstrene introdusert til plenumets siste møte, med en vakker meditasjon, forberedt av søstrene i Afrika-regionen. Etter den stillferdige innledningen, bad generalmoder M. Rafaela presidenten for protokoll kommisjonen komme med sin anbefaling til generalkapittelet. Komiteen anbefalte protokollen. Det kom til avstemning og protokollen ble vedtatt. Generalmoder M. Rafaela Fischbach oppsumerte XXVI generalkapittel for de fremmøtte deltakerne i kapittelet.
Når vi nå ser tilbake på dagene under XXVI generalkapittel, ønsker vi først og fremst å uttrykke vår takknemlighet til Gud, som har ledet og veiledet oss. Vi takker for Den hellige ånds nærvær og virke i alles hjerter, i alt og til alle tider.
Jeg takker også de kjære kapittelsøstrene for bønn for kapitlets intensjoner, for deres engasjement i arbeidet i gruppene og i plenum, for deres åpenhet og villighet til å følge Den hellige ånds tilskyndelser.
Under kapitlet prøvde vi å se på situasjonen hos oss. De nåværende behovene og forventningene, som Kirken og folket har til oss, som vigslede personer. Til tross for våre menneskelige svakheter, som ingen er fri for, ønsker vi å stole fullt og helt på Gud, etter eksempel av salige Maria Louise, som skrev til sine søstre: “La oss ikke miste motet, og la oss gjøre det vi kan, og Gud vil gjøre resten!” (Breslau, 15. september 1860).
I tillit til Herren, som valgte oss og sender oss ut, for å søke hans rike, og med villighet gjøre hans vilje, fortsetter vi vår reise sammen, som søstre av St. Elisabeth. Vi er sammen i verden som, selv om den er så såret av synd, er så elsket av Gud. I den apostoliske formaningen Vita Consacrata skriver den hellige Johannes Paul II: «…et gudeviet liv blir/er et av de synlige spor, som treenighetslæren etterlater seg i historien for å vekke i mennesker en beundring for Guds skjønnhet og en lengsel etter ham (VK 20). Så idet vi betror Gud alle våre kommuniteters intensjoner, ber vi ham om visdom til å lese tidens tegn og til å oppfylle vår misjon med den nådegave, som er gitt oss av Gud, slik at “som mennesker tilskyndet av et brennende ønske om å være nær Kristus og fascinert av ham” (Brev fra den polske bispekonferansen 02.02.2012), vekker vi i andre lengsel etter Gud, og et ønske om å søke ham.
Til tross for våre forskjeller i tenkning, væremåte og fromhet, er vi søstre. Vi er her fordi Herren har kalt oss. Jeg håper at vi alle, som søstre, vil dag for dag lære å overvinne våre egne feil, slik andre overvinner sine feil. Følelsen av at det er mer som skiller oss, enn forener oss, kan vi bare møte med å være åpne for hverandre. Vi kan bli flere og flere søstre i evangeliets ånd, søstre for hverandre og for våre brødre og søstre. som Herren Jesus sender oss til.
Må Maria, Guds nådes Mor, St. Josef, vår skytshelgen St. Elisabeth, den salige Mor Maria, den salige Pascalis og hennes ledsagere, og beskytterne av vår kongregasjon støtte oss i dette.
Neste taler var Søster M. Katarina Hodyr, provinspriorinne for den norske provins. Hun uttrykte sin takknemlighet på vegne av alle deltakerne i XXVI Generalkapitlet i vår kongregasjon med følgende ord:
Kjære Moder M. Samuela, sammen med generalledelsen i forrige periode,
Vi takker Den Høyeste Herre for tiden for XXVI Generalkapitlet, som nå er over. I mange måneder har hver kommunitet i vår kongregasjon bedt daglig i dette generalkapitlets intensjon, og påkalt Den Hellige Ånds hjelp.
Vi stoler på at Herren, som støttet de kjære søstres tjeneste, med den nødvendig forberedelse til kapitlet, nå vil belønne dem rundhåndet med sine nådegaver.
Vi ønsker å uttrykke vår takknemlighet og å være åpne for Guds Ånds handling, for all innsats (inkludert sannsynligvis de søvnløse nettene) som fulgte denne viktige begivenheten og for å organisere den.
Vi takker dere for de åndelig berikende begivenhetene: eukaristien som åpnet synoden, introduksjonen av relikviene, kapittelkonferansene og ikke minst for turene som har gjort det mulig for oss å se de interessante stedene: Loretto, som gleder oss med sin åndelige skjønnhet, som også har blitt vår indre opplevelse, og Capri, som trollbinder oss med naturens skjønnhet, som nå hver enkelt av oss eier.
Må den gode Gud, gjennom Marias kjæreste hender og vår forsamlings beskyttere, velsigne de elskede søstrene og gi dem den nødvendige åndelige nåde og helse. Vi tar imot vår takknemlige erindring i bønn.
Kjære Moder Generalpriorinne M. Rafaela,
Takk for at du ledet hele kapittelet og gjennomførte det så bra. Takk for all innsats, omsorg og gleden ved å være sammen. Takk for dine ord til oss. De kan være til oppmuntring for hver enkelt av oss, og en gave, som vi vil bringe til våre søstre.
Når vi ber for de åndelige fruktene av XXVIs generalkapittel, håper vi inderlig. at Den allmektige Herre vil gjøre det mulig for oss, som er til stede her og hver Elisabeth søster å forkynne evangeliet om Kristus
Jesus som Herre og oss som tjenere, idet vi husker at vi oppbevarer denne skatten i jordiske kar.
Til kjære generalpriorinne M. Rafaela og til hele Generalstyre, håper vi at Herren vil styrke den nye tjenesten, velsigne tankene, ordene og enhver beslutning som er tatt til beste for kongregasjonen og Kirken og for å bygge Guds rike på jorden. Måtte Guds Mors og våre beskytteres forbønn gi de elskede søstre den nødvendige styrke og helse. Og vi og våre fellesskap forsikrer om alltid å minnes dere. Vi beklager også alt vi har forårsaket vanskeligheter.
Måtte det guddommelige forsyn våke over og veilede dere trygt på alle veier og på alle reiser. Gud velsigne deg. La oss bli hos Gud.
Etter den offisielle takken, kunne hver søster, som var til stede ved kapitlet, personlig uttrykke sin takknemlighet og søsterlige hengivenhet.
I ånd av takksigelse til Gud og mennesker, betrodde vi vår skjebne til det guddommelige forsyns omsorg. Så ble XXVI generalkapittel i vår kongregasjon avsluttet.